Mor

Så lett det virker
over skuldrene hennes en strikket
vest
Nesten ingen tyngde
kunne det se ut som fra en liten gutts

altså
fra langt av lei
i skogen der ute hvor planker og rustne spiker er fine venner
når man
skal strekke seg mot grantoppene
etasje for etasje

Kvalm
ble jeg da jeg så det, sa mor
Hun hudde vært ute med bærpelleren for å raske inn noe tyttebør
og gått forbi byggverket vårt
det stakk i magen, sa hun
hvorfor, lurte pappa på bak avisen
pipa
tøflene
han
tenkte vel bare at vi hadde det moro
men mor,
hun som så ut til å bære alle ting så

Uten tyngde
Perspektiv
det hadde vel ikke vi, sa pappa fra ørelapp til ørelapp
små snirkler av hvit

hamret vi de inn og løftet oss
desimeter for desimeter
oppover
etasje for etasje
med en ballongs største letthet
alt det andre

AH

Legg igjen en kommentar

Filed under Tre stikkord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s