Det var taust

Det var taust, det var stille –
ja, riktig så ille
Det gikk timer og dager
Og uker forbi
Og fortsatt kom jeg ikke på gli…
Men, så fikk jeg endelig proppen forløst
Og dikterspiren fikk ut av seg øst
Alt som var samlet kom fram til slutt
og dette ble skrevet på ett minutt:)

Ingvard Tønnessen

Legg igjen en kommentar

Filed under Gjestedikt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s