Tretten

Vrimmelen nærmet seg, og hun følte det
var tåke
i hele hjernen
det var hun som gikk, men bena 
bar henne nesten ikke

inn dørene til vinterhagen
åh
bare hun kunne stikke tvers gjennom
høystakken av alle de andre
skrålerne
som en nål

AH

Legg igjen en kommentar

Filed under Ett minutt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s